Særs motvillig må det innrømmes at «Project Runway» har mistet litt pazsaz, og at nivået på designerne denne sesongen ikke når opp til forrige runde. Ikke engang Lily Cole kunne sett cutting edge ut hvis hun hadde vært tvunget til å vasse nedover catwalken i en kjole av papirtynne søplesekker.

Derimot jubler jeg litt inni meg hver uke for den amerikanske versjonen av «So You Think You Can Dance». Dansenumrene er latterlig underholdende, og det er jo bare godt å se på disse vakre, velproporsjonerte menneskene snakke med strålende øyne om yrkesveien som trolig vil få dem til å ligge og duppe ved fattigdomsgrensa de neste ti årene. Særlig disse danseguttene. De fleste jentene jeg kjenner som ser på klarer ikke helt å bestemme seg for om de vil ligge med dem eller gi dem en klem. Eller en jobb.

Dagens reality-moral (se, der har vi et nytt ord): Kan vi ikke lage flere realityserier, også i Norge, med snille mennesker som vil hverandre vel? Hver gang jeg sneier innom TvNorge eller Tv3 er det en eller annen nittenåring i singlett der som krangler med en annen nittenåring om en mann eller en modellkontrakt eller hvem som drakk opp den siste slanten av appelsinjuicen. De Deilige Danserne på «So You Think You Can Dance» driver ikke med sånt. De klarer seg med, eh, body language.

 

Publisert 1. august 2008.

Advertisements