Jeg så Woody Allens  «Deconstructing Harry» på nytt igjen i går, sammen med noen kompiser, og det varet hjertelig gjensyn. Sprangene mellom forskjellige dimensjoner, både nåtid/fortid, virkelighet/fiksjon, her/andre steder, og alt sammen samtidig, gjør det interessant – og det er egentlig bra filmen på mange måter er en standard relasjonskomedie fra Allen om kreativitet, kjærlighet og sex, for formatet krever litt i utgangspunktet og det er greit at plottet ikke i altfor stor grad gjør det samme.

For den som lurer, på rollelisten har filmen naturligvis opptil flere eksempler på:

  • Lett deprimert bestevenn i tweed
  • Ung, vakker, belest og uoppnåelig kvinne som faller for og så forlater Woody Allens rollefigur
  • Lett oppgitt psykolog
  • Krakilsk eks-kone

 

Publisert 4. oktober 2008.

 

Advertisements