Kyststrekningen langs Florida og Louisiana har en særegen effekt på folk. Jeg vet ikke hvor mange filmer og tv-serier jeg har sett som forfekter at akkurat i dette merkelige landskapet med sumper, alligatorer og små kirker syder det av erotikk. I «Black Snake Moan» lenket Samuel L. Jackson den lettkledde landsbytøyta Christina Ricci fast for å redde henne fra seg selv. I «Wild Things», trashungdomsfilm du jour da jeg gikk på videregående, var det Neve Campbell som hadde for mye sminke og billig t-skjorte og sex med menn og kvinner om hverandre. Og i «CSI: Miami» beveger storbyetterforskerne seg rett som det er ut i sumplandskapene der stive alligatorblikk følger med på alt som skjer og kvinnelikene ligger og dupper i det grønne vannet.

Siste skuddet på den sleipe, råtne myrstammen er tv-serien «True Blood», som tar vampyrmyten så langt unna rumenske slott og britiske salonger som det er mulig å komme, nærmere bestemt til den fiktive byen Bon Temps i Louisiana. White trash-looken er gjennomført ned i minste detalj, komplett med plastduker og mismatchende stoler og ustelte gamle damer i sjaskete morgenkåper og skranglete lastebiler og bh-stropper som synes under singlettene. Vignetten har akkurat dette særegne sammensuriet av sump, strippere og salmesang. Alt er svett og skittent. Og i bakgrunnen anes de forfalne herskapshusene fra en gammel gullalder.

Dette er vel så gotisk som bleke mørke menn i slengkapper og støvete kister i slottskjelleren. «True Blood» er ren Southern gothic, kanskje ikke helt på litterært nivå med Faulkner, men likevel. På den ene siden aner man en forvridd romantikk og vemod over en forgangen storhetstid. Den høye-og-mørke vampyrhelten Bill var plantasjeeier da han var i live på 1800-tallet og peker tilbake mot en Scarlett O’Hara-verden. På den andre side: En verden i forfall og forråtnelse, der det usunne og irrasjonelle pipler frem. Slimete sumpgrener holder menneskene fast i mørke hull langt fra andre folk, langt fra moderniteten og åpenheten i byene, og det tette og klamme og sykelige tar overhånd. Og sexen, selvfølgelig. Vampyrene er selvsagt mer virile og tiltrekkende enn noen andre. Jeg synes ikke det er så rart at de i 2008 har flyttet til sørstatene.

UPDATE: En nabokjerring i storblomstrete bluse i «True Blood» refererte nettopp til Tennessee Williams, en annen forfatter med sterke sørstatsgotiske drag. Morsomt.

 

Publisert 1. desember 2008.

Advertisements