Lørdag i Venezia, to dager før jeg dro, hadde jeg omsider tid til en lan spasertur i den mindre turistpregede delen av Cannaregio, bydelen jeg bodde i. Jeg snublet over et femstjerners hotell og gikk inn og drakk et glass hvitvin og fant ut at hotelltomten var «gjennomgående» og strakte seg gjennom en nydelig have helt ut til havkanten, der det var en liten trebalkong og to kurvstoler. Jeg satte meg ned, og kort tid etterpå kom en sort katt og slo seg ned ved siden av meg. Så jeg satt og så litt på katten og litt på havet og katten så litt på havet og litt på meg. Slik gikk en halvtimes tid. Og jeg følte meg nesten som et nytt menneske etterpå. Alle trenger et hav å se på iblant.

 

Publisert 2. september 2008.

Reklamer