Dokumentaren jeg ser på om Iran kvalifiserer til langt mer enn «summe i bakgrunnen»-tv. Det er superspennende å høre fortellingene fra forhandlingene mellom EU og Iran, og men tragisk å bli minnet på hvor lenge representantene for de moderate kreftene i Iran ble sendt hjem tomhendt fra forhandlingsbordet, og dermed mistet troverdighet i hjemlandet.

En av de mest spennende bøkene jeg leste i fjor var Samantha Powers «Redningsmannen», om toppdiplomaten Sergio Vieira de Mello, som ble drept i et terrorangrep i Bagdad i 2003. Den gir et fascinerende innblikk i livene til denne lille, særegne gruppen mennesker som lever sine liv mellom Genève, New York og verdens farligste og mest konfliktfylte områder. Power beskriver hvordan de Mello blir trigget av arbeidet med å utforske diktatorer og krigsherrer og finne ut hva som får dem til å tikke, hva de egentlig vil ha, og hvordan han skal nå frem til dem. Alltid prøvde han å finne et eller annet de hadde felles, enten han snakker om trening med President Bush eller sitter i jungelen i Kambodsja og chitchatter med nestkommanderende i Røde Khmer om auditorier og forelesere ved Sorbonne, der de begge hadde studert. Kanskje ble han fanget for mye av spillet i blant. Men Power etterlater ingen tvil om verdien av arbeidet han la ned og ofrene det innebar.

Noe av det mest provoserende ved å følge med på den amerikanske valgkampen i høst var å se hvordan det å søke diplomatiske løsninger av høyresiden ble fremstilt som et tegn på mykhet og svakhet. Diplomati er en måte å få resultatet man ønsker, og nesten alltid med mer varige og mer stabile resultater enn den sammenbitte take-no-prisoners-tilnærmingen. Det å være rimelig lønner seg. Det var interessant å se den smule forvirring som oppstod i Iran da Obama stilte seg åpen for samtaler. Når den andre fyren er real, er det ikke like lett å fronte eller samle troppene lenger. Så like før jeg tar kvelden velger jeg å sende en liten vennlig tanke til de dresskledde folka på første klasse, på vei for å møte tyranner og drapsmenn med et smil og et håndtrykk.

Publisert 19. mai 2009.
Advertisements