Rapport fra lanseringsfesten på boken til Erik: «En stemme for Obama»:

Utelivsoppdatering:
Internasjonalen har fått et «Last train»-trekk, det vil si middelaldrende gjester fra Dizzie/»Mamma Mia» på Folketeatret, som trenger et sted og ta seg et glass etter forestillingen og blir sittende og se forvirret på stamklientellet.

Irritasjonsmoment: Skingrende jenter som banker på dørene til toalettbåser etter førtifem sekunder.

Fremdeles uavklart: Spilte DJ’en virkelig musikk fra Obamas iPod, eller spilte han musikken han skulle ønske Obama hadde på iPod’en? Går virkelig Obama rundt og hører på «hoa-hoa-hi-hi-hi»?

Diagnose: Øyvind: «Dette er den hviteste festen jeg har vært på» (Les: Norske kulturjournalister drikker hvitvin, snakker om Obama og prøvende vugger med til soulmusikken).

Spådom som slo til: Inger Merete: «Hvorfor spiller de så høy musikk? Vet de ikke at det er skravleklassen de spiller for? Halvor: På et tidspunkt begynner selv skravleklassen å danse».

Kveldens mest brukte pick-up-line: «Så, har du også jobbet i Universitas?»

Å jo, og så var det fryktelig, fryktelig hyggelig.

 

Publisert 29. mars 2009.

Advertisements