En jente i tidlig barneskolealder ser undrende på meg. Pappaen hennes tar et fast grep rundt hånden hennes. Skoene mine bråker mer mot asfalten en alle andres, og sollyset stikker. Ansiktene til de andre på fortauet forteller at jeg lukter røyk på syv meters hold. Jeg har lyst til å si at jeg er astmatiker, for faen, og det var ikke mine sigaretter, men jeg tror ikke dét ville være det sosialt intelligente å gjøre. Jeg husker ikke hvorfor jeg måtte velge en jakke som var like kort som kjolen, men jeg husker, foreløpig, alt annet. Og idet trikken seiler inn på Birkelunden holdeplass tenker jeg at det var ikke fullt så morsomt å være på vei hjem fra nachspiel klokken 07.15 som jeg husket.

Men que sera sera.

Og det var veldig hyggelig, alt sammen.

Publisert 17. april 2009.

Én kommentar:

Line

22.apr.2009 kl.14:13

Nøyaktig som det skal være.
Advertisements