Jada, jeg koste meg, jeg. Men etter pressevisningen i går er det likevel sider ved «Wolverine»-filmen som gir mild kløe. For det første er årets opus i noen grad en harryversjon av de tre første filmene. Det er liksom ikke måte på hvor mye motorsykkelkjøring ut av brennende bygning, pokerspill i New Orleans og hugging av tømmer i rutete skjorte de har fått plass til. Selv likte jeg det bedre da mutantene løp ned store trapper i mørkt tre i skoleuniform.

Filmen gjør forøvrig bruk av den kanskje største filmklisjereplikken av alle, nemlig «This is not what we signed up for!». Jeg ser for meg manusforfatter David Benioff som sitter foran pc’en sin og tenker så det knaker. Hmmm, her har jeg en scene der to brødre er fanget i krigens gru, og blir bedt om å gjøre noe de ikke vil. Den ene er gira, den andre betenkt. Hmmm, og så må jeg vel ha en replikk her. La meg se. Replikk, replikk. Åh, dette er vanskelig.

Publisert 28. april 2009.

2 kommentarer:

Tone

28.apr.2009 kl.17:02

Ja, uff. Men Wolverine er jo harry i sjel og uttrykk, så kanskje det ikke var annet å forvente. Har aldri skjønt hvorfor akkurat han er så populær. Han er jo the George Bush of superheroes. Junior, altså.

Inger Merete

28.apr.2009 kl.21:33

Jeg har egentlig tenkt at han er the Morgan Kane of superheroes. Altså litt som George W. Bush, bare at pene damer vil ligge med deg.
Advertisements