Motebladenes Do’s-and-don’t’s er en av de få arenaene der jeg virkelig lever ut sadisten i meg og ler hånlig og ubarmhjertig av mennesker som er evig og ubehjelpelig clueless. Men samme hvor slem jeg føler meg da, er det åpenbart at jeg har en lang vei å gå før jeg matcher fashionistaene i magasinet Vice, som ikke bare har et imponerende arsenal av chice og ubeskrivelig uchice gatevandrere, men som også akkompagnerer bildene av de mest ondsinnede, frydefullt fy-ord-befengte og, i ordenes rette betydning, grusomt morsomme beskrivelser av akkurat hva som er galt med personen på bildet. Dette kan være et greit sted å begynne, men de har også en oversikt for å gjøre det lettere for alle dem som vil føle seg hevet over menneskeheten i et kvarters tid.

Jeg ville ikke fått sove om natten om jeg hadde skrevet slike ting som disse folka. Men jeg er glade de gjør det likevel.

UPDATE: Mala Wang-Naveen var den som satte meg på linken ved å legge den ut på Facebook. Credit where credit’s due.

 

Publisert 7. juli 2009.

 

Reklamer