Det er sikkert mange nette, mørke franske skuespillerinner som kombinerer et ubestridt talent med en leken, quirky appell blant gutta og en egen evne til å se chic ut i klær fra begynnelsen av 1900-tallet. Etter mediedekningen å dømme er det imidlertid bare to: Audrey Tautou og Marion Cotillard.

Tautou spiller i nostalgifantasien «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre», Cotillard slår gjennom med «La vie en rose». Tautou hyres inn til «Da Vinci-koden», Cotillard blir kjæresten til Johnny Depp i «Public Enemies». 2-2. Så begynte de store motehusmonstrene å røre sakte på seg.

Noen har tydeligvis ergret seg over all gratispr’en Chanel får om dagen, gjennom de to filmene om Coco Chanel og side på side i motebladene om akkurat hvor uforlignelig damen var. Nå jobber pr-avdelingen på rivaliserende Christian Dior hardt for å kontre. Chanel har Audrey Tautou som spiller Coco i «Coco før Chanel», Dior kontrer, forutsigbart nok, med å hyre Marion Cotillard.

marion cotillard dior

Cotillard spiller en hovedrolle of sorts i en onlinereklamefilm for Dior-vesken «Lady Dior», og første kapittel i føljetongen, «The Lady Noire Affair» inneholder i alle fall flust med vintagetelefoner som ringer så dramatisk som bare vintagetelefoner kan, skumle mafiosoer, og halsbrekkende flukt fra et-eller-annet i høyhælte sko. Hvis du synes dette er mildt forvirrende, er du ikke alene, og tanken er at du skal komme nærmere å løse mysteriet ved å følge @Lady_Dior på Twitter (bombe). Så langt har imidlertid @Lady_Dior bare stilt de samme spørsmålene som filmklippet.

Hitchcock er en tydelig inspirasjonskilde her. Når Marion tar seg opp i Eiffeltårnet minner det både om «Vertigo» og «North by Norhwest». Så bestemte er Dior-folket på å etterligne mesteren at de til og med lar metallstrukturen utenfor Eiffeltårn-heisdørene tydelig være et annet filmklipp som bare er limt på bak et studioopptak av «heisen». Et problem er bare at replikkene og scenariene virker så konstruerte og påtatte at det blir som en mild kløe for seeren. Man får ikke lyst til å fremstå som så lettlurt at man lar seg rive med. Det slår meg at det sjelden er en god idé for motebransjen å bevege seg utover det de er gode på, nemlig klær.

Motebransjens fremstilling av seg selv og sine produkter er alltid et søtt bedrag: Vi ser unge kvinner med ferskenhud og eksklusive drakter sette et vitende og verdensvant blikk i kamera og får følelsen av at dette er oppnåelig, selv om vi innerst inne vet at det bare dreier seg om en snedig kombo av selvsikkerheten og stilen til en voksen kvinne og det uplettede ansiktet til en østeuropeisk jente uten utdannelse som drar på seg jeansen og forsvinner ut på byen etter fotoshooten. Så lenge det er et frossent øyeblikk, som et kampanjefotografi, kan vi være med på leken. Men i en lang historie som den påkostede og litt keitete «Lady Noire Affair» faller illusjonen. De som har skapt dette universet, fremstår som naive romantikere, eller som noen som tror at vi er det. Det kan hende dette ville blitt spennende hvis manus hadde vært overlatt til mer erfarne og spennende skribenter enn det som tilsynelatende er tilfelle her, noen som kunne skrevet replikker med litt zing og gitt historien litt personlighet, men det er ikke sikkert. Vi husker vel alle den uutholdelig sentimentale bløtkaken av en reklamefilm som ble resultatet da Baz Luhrman fikk bryne seg på en Chanel No 5-reklame sammen med musen Nicole Kidman.

Snart kommer oppfølgerfilmen til Lady Noire, «The Lady Rouge Affair». Jeg ser ikke bort fra at Dior kan hevde seg, hvis oppnøstingen viser seg å være mer sofistikert enn hva etableringen skal tyde på. Men jeg har mine tvil.

Forresten: Lady Dior-vesken, som blir dyttet opp i kamera gjentatte ganger under «The Lady Noire Affair», ville vært en nydelig veske om det ikke hadde vært for de store, dinglende bokstavene D-I-O-R i sølv. Dior kan prøve så iherdig de bare vil å gjenskape en sofistikert forgangen tid, dette minner om et mindre tiltalende 2000-tallsfenomen, nemlig bling.

marion cotillard dior 3

marion cotillard dior 2

 

Publisert 14. august 2009.

 

Advertisements