STAVANGER (Dette er ikke en blogg): Rogaland Teater og StatoilHydro måtte jo samarbeide på et eller annet tidspunkt. Nå viser de frem bildene til den finske kunstneren Hannu Karjalainen i foajeen på teatret. Det er noe underlig glamorøst over Karjalainens portretter, som gjør at det er passende å plassere dem omgitt av institusjonsteatrets forutsigbare røde plysj. Og så er de ganske spennende samtidig.

karjalainen 0

Karjalainen sier selv at han er opptatt av portretter og spenningen mellom det åpne, oppriktige og det konstruerte og oppstilte – og at det er defor han viser delvis tildekkede og utviskede enkeltmennesker. Og så mener han selvsagt å si noe om den moderne tid også.

karjalainen 1

Å bruke maling for å viske ut er uansett estetisk et kult valg – det gir maleriske marmoreringer og strukturer og bringer assosiasjoner til populærkulturen og effektfilmer som «Terminator 2» – skjønt denne assosiasjonen muligens bare finnes i mitt eget hode.

karjalainen 2

Jeg synes også hans egne ord om portrettene sine også kan brukes om den mer glossy delene av populærkulturen, og mediedekningen som hører til: «As the subjects appear distant and eventually unapproachable, we are left with a virtually blnak screen on which to project one’s own hopes, dreams, nightmares and fears».

 

Publisert 29. august 2009.

 

Advertisements