Har Hollywood bare gitt opp? «The Proposal», som jeg anmelder i Dagbladet i dag, er den siste i en lang rekke slette romantiske komedier de siste to årene som baserer seg på et altfor søkt plott, altfor flate morsomheter og, ikke minst, altfor liten omhu i valg av skuespillere i hovedrollene.

I «The Proposal» spiller Sandra Bullock og Ryan Reynolds henholdsvis bitchy sjef og hundset assistent som plutselig begynner å se hverandre i et nytt lys – men både før og etter hat blir til kjærlighet spiller de to som om de befinner seg på forskjellige kloder. Reynolds har en lavmælt og likandes stil mens Bullock bedriver krakilsk og skingrende overspill. Så er da også rollen hennes skrevet for å bære byrden av det svake plottet: De aller fleste morsomhetene er på hennes bekostning. Det hun, og vi, skal lære her, er å sette pris på de nære ting. Tenk dét.

the proposal
Så lenge det er siden «When Harry met Sally», eller «Four Weddings and a Funeral», eller «Frankie and Johnny», eller for den saks skyld «Something’s Gotta Give» – enkle, men ganske så nydelige historier med varm, mellommenneskelig humor og mennesker det var mulig å tro på. «Frankie and Johnny» fikk meg til og med til å tro på at Michelle Pfeiffer – Michelle Pfeiffer – jobbet på en billig restaurant med plastikkduker og hadde komplekser for utseendet.

Det er ikke rart Hollywood pøser ut romantiske komedier. De er billige å produsere, og dersom en av dem blir en uventet hit, har man en god profitt og kanskje en stjerne som er litt større enn før. Men det er en vanskelig sjanger. I tillegg til å skulle finne den skjøre balansen mellom det forutsigbare og det uforutsigbare – i likhet med skrekkfilmer og actionfilmer – må den romantiske komedien finne ikke bare én, men to godt over gjennomsnittlig vakre mennesker som vi likevel kan identifisere oss med. De må fungere sammen med oss og sammen med hverandre. Og som om ikke dét var nok, skal man i 2009 finne grunner for at to mennesker som åpenbart er skapt for hverandre, ikke bare blir sammen. Å få det puslespillet til å gå opp krever en fin nese for samspill mellom mennesker. Skal du få til det, kan du ikke slurve. Og du kan ikke kaste ut en samling scener der Sandra Bullock skjærer grimaser, og regne med at verden skal elske deg, eller henne, for det.

 

Publisert 13. august 2009.

 

Reklamer