Av de kommersielle koreografene der ute får jeg stadig mer sans for Wade Robson. Jeg ble småsjokkert over å finne ut at han var bare 26 år – av en eller annen grunn forventer man at et og samme menneske bruker flere år enn som så på å være backupdanser for Michael Jackson, koreografere og regissere flere av turnekonsertene og videoene til Britney Spears, jobbe med Disney og Cirque du Soleil, få sitt eget tv-program (The Wade Robson Project) samt koreografere for ymse andre danseprogrammer, hvorav han har gjort seg mest bemerket på amerikanske So You Think You Can Dance. Sistnevnte har innbrakt ham to Emmy-priser, selv om det ikke kanskje er innenfor det dansemessige Emmy-juryen er mest troverddig.

Grunnen til at Wades koreografier fester seg i minnet, er at han ofte ligger farlig nær det overdrevet gotiske og eventyrkitschy – men alltid blander det vakre med såpass mye som er kantete, rart, uventet og nesten heslig at det ikke blir klamt. Musikkvalget er alltid inspirert – blant annet har Robson en forkjærlighet for store personligheter med skurrende stemmer, som Tom Waits og Roisin Murphy.
Jeg liker også deler av, om ikke helt hele, av den mye omtalte kolibridansen som Robson vant en Emmy for. Den beveger seg iblant over i det sentimentale, men har noen aldeles nydelige linjer:


Eller hva med zombiedansen til Roisin Murphys «Ramalama Bang Bang» fra «So You Think You Can Dance», selv om denne var hakket bedre da den ble spilt inn på ny med færre dansere til showets program nummer 100:

Tidvis minner denne koreografien om en gotisk rokkokoversjon av Michael Jacksons «Thriller»-video.

Jeg har alltid vært fascinert av hvordan visse farger og former går sammen i en slags «stemninger», som jeg tror er relatert til det begeistrede, svermeriske og ukritiske forhold man hadde til eventyr som barn. Selv føler jeg fremdeles at en kong Arthur-romantikk kommer snikende innover meg hvis jeg ser ryttere som ferdes gjennom en løvskog kombinert med bygninger og gjerder i grovt tilhugget sten og faner og telt i sterke farger. På samme måte får jeg en 1001-natt-følelse i hele kroppen hvis jeg snubler over kombinasjonen av en viss type farger, si dyp blålilla, gull og turkis, med former som minner om snodde tårn og halvmåner. Trolig er dette skapt av et forkjærlighet for illustrasjonene i 1001 natt-samlingene samt en sommer der jeg så Disneys Aladdin kanskje tolv ganger fordi en venninne av meg hadde noe på gang med en gutt i klassen min og vi måtte se på film hele tiden så de kunne sitte i sofaen og holde hverandre forsøksvis i hendeneog den eneste filmen alle kunne akseptere var Aladdin.

I ettertid har jeg lest Edward Said som peker på hvordan eksotisme og orientalisme er deler av et historisk sett av vestlige fordommer, og ledd litt av den barnlige romantiseringen av fjerne land og riker. Jeg har lært meg å himle med øynene når skapere av filmer og tv-serier begynner den samme systemet av symboler og signaler for å skape kommersielle billigversjoner av det samme – eksempler er den hysterisk dårlige «Sinbad»-serien som Tv2 insisterte på å sende i år etter år og grusomme casinoromanaktige kjærlighetsfilmer som «First Knight». Men noe i meg mykner fremdeles når noen klarer å skape en verden som er like forlokkende som barndomsfantasiene, som spiller på de samme strengene, som har det samme suset av eventyr, men samtidig har noe som gjør det særeget og interessant. Dette synes jeg Wade gjør når han bruker geisha-kulturen, rokokkoperioden og, i en dans jeg ikke klarte å finne videoer til, havmonstre i en tenkt sump og lar dem kravle rundt til Tom Waits «2.19».

Dette er selvsagt lett tilgjengelige danser, laget tv-programmer, for et publikum som ikke er kjennere og ment å nå bredt ut. Men den kommersielle koreografien er også vanskelig – se bare den enerverende svake koreografien på Britney Spears’ «Oops, I DId It Again» – og i tillegg til å fortelle oss eventyr er Robson forbilledlig i å holde tempoet oppe, bruke store bevegelser, fylle scenen og gjøre dansene til medrivende spetakler som kan få noen hver til å få lyst til å ringe Bårdar og undersøke kurstilbudet.

 

Publisert 26. juli 2009.

 

Advertisements