Det er ingen som fanger ansiktet på lerretet på samme måte som Ingmar Bergman. Det visste man jo egentlig fra før, men et gjensyn med «Det syvende segl» mandag kveld virkelig banket det inn.

vlcsnap5845128

vlcsnap5818233

Se bare på denne scenen, fra vertshuset, like før gestene bestemmer seg for å ta gjøgleren Jof, som blir urettmessig anklaget for å ha stukket av med smedens kone:

vlcsnap5842894

vlcsnap5841703

vlcsnap5843031

vlcsnap5843273

vlcsnap5843407

vlcsnap5844160

vlcsnap5844438

Det har naturligvis å gjøre med eminente skuespillere i møte med en satans skuespillerinstruktør, men det har også å gjøre med det fabelaktige lyset, som gir ansiktene dybde, bringer frem ben og linjer og ikke minst gir bildene en air av det barokke. Og hva er mer passende enn dét i en film som så sterkt minner om et middelaldersk mysteriespill, og som lar det moderne, fragmenterte og eksistensielle møte en nesten Dante-lignende tanke – eller håp? – om en sinnrik orden som til sist bringer en form for rettferdighet, og en form for fred.

vlcsnap5837141

vlcsnap5837188

vlcsnap5859396

 

Publisert 2. september 2009.

 

Advertisements