You are currently browsing the category archive for the ‘Tegneserier’ category.

 

 

new yorker 5
Publisert 10. august 2009.

runde 1

Tegneseriemann Øystein Runde laget denne stripen da vi begge var tilknyttet Spirit. Det er vel fair å si at den ikke har blitt mindre aktuell siden dengang.

Publisert 29. juli 2009.

newyorker1

 

Publisert 30. juni 2009.

 

new yorker 8

 

Publsert 19. juni 2009.

 

Hva gjør egentlig Clark Kent når alle telefonkioskene er forsvunnet? Må han stå i kø til prøverommet på H & M som vanlige folk?

 

Publisert 11. juni 2009.

 

Ryktene sa at det å intervjue tegneserieskaper Jason var omtrent som å være i en av seriestripene hans. Altså taust. Nå har jeg møtt Jason, som noen ganger kaller seg John Arne Sæterøy og går rundt i byen som en vanlig mann, to ganger. Hver gang har jeg tenkt at det har vært en riktig fin samtale, og at han har et svært reflektert forhold til sin egen utsøkte tegneseriekunst.

jason 2

Forrige gang var nå i mai. Som så ofte i avisland måtte teksten kuttes før trykking, og et avsnitt som falt ut, var dette, der Jason snakker om det forrige albumet, «Den siste musketer», forteller om hvorfor han er opptatt av film noir:

«Denne følelsen av ikke å høre hjemme var enda mer påtagelig i Jasons forrige bok på norsk, ?Den siste musketer?, der han vekket til live musketeren Athos fra?De tre musketerer? og plasserte ham først i en moderne verden, så på en annen planet i et science fiction-univers. Jasons Athos forsøker tappert å være edel i en verden der heltemot ikke hører hjemme.
– På sett og vis er han patetisk, sier Jason.
– Han fornekter det som skjer rundt ham og lever i sitt eget hode. Jeg hadde ikke lyst til å tegne ham på 1600-tallet. Ved å bringe ham inn i nåtiden ble det en sterkere følelse av at han er en fisk på land. Jeg liker tanken på å la to verdener møtes. Da kan man se på livet fra en annen vinkel.

Den hardkokte film noir-sjangeren har inspirert to andre historier i boken, som inneholder blaff av sex og vold som New York Times neppe ville satt på trykk.
– Men det er ikke for å sjokkere, bedyrer Jason.
– Det er for å fortelle den klassiske historien om begjær og svik, og gjøre bruk av den ikoniske femme fatale-figuren.

Han liker noir-filmene fordi de er utypiske forsin tid.
–  I amerikansk film på femtitallet var det mye optimisme og Doris Day. En film noir har ofte trist slutt. Det føles moderne. Og det føles som om de ligger tettere på virkeligheten. De har ikke tapt seg slik de andre har.
Det ligger også mye sårbarhet under hardkoktheten i film noir-sjangeren.
– Det er det samme jeg prøver å gjenskape i tegneseriene, sier Jason.
– Dette at menneskene ikke nødvendigvis sier det de føler. Det må leserne gjette seg til. Det er derfor jeg ikke bruker tankebobler.»

 

Publisert 10. juni 2009.

 

 

new yorker 3

 

Publisert 3. juni 2009.

 

 

Publisert 25.mai.2009.
Én kommentar:

J

06.jun.2009 kl.12:55

Denne har jeg faktisk hatt hengende over pulten min på jobb i tre år nå. Jeg smiler fortsatt hver morgen.
new yorker  piper
Publisert 9. desember 2008.

Bokserien Horrible Histories skriver om kong Canute av England, som opprinnelig var dansk viking og het Knut:

1017: Viking Canute (Knut to his friends) becomes king of all of England:
horrible history canute 3

 

Publisert 5. september 2008.

Kategorier

Jeg er på Twitter!